Fargeløs under sola

Vi kunne ligge nakne

under en himmel av stjerner

Bare du og jeg

Vi var mye sammen

Du og jeg

Nesten hele tiden 

Vi lo under månen 

og gråt under sola

I den tiden var månen med oss

Vi var månebarn 

Vi var aldri alene 

Vi hadde hverandre 

Alltid

Hvis vi var borte fra hverandre 

Var det også godt 

Da visste man alltid

at 

den andre gikk og savnet 

og at man savnet selv

Et tegn på at man var glad i hverandre

Men noe har hendt på veien

Vi er aldri sammen mer 

Vi ler aldri lenger under månen 

Vi gråter aldri under sola

Sola har hentet meg

og farget meg 

Farget meg i farger 

og ikke bare svart 

Før var vi fargeløse 

Svart 

Det var den eneste fargen vi hadde

Du er enda svart 

Du ler enda under månen 

jeg bare betrakter den stille

I sola gråter du 

I sola lever jeg 

Vi er så forskjellige nå 

Og jeg vil ikke si

jeg savner deg noe særlig

Jeg er et solbarn nå 

Lykkelig 

Jeg liker farger best